En studie fra 2018 av Witzenhausen Institute for Waste, Environment and Energy tar opp kvaliteten på kompsterbart avfall, spesielt organisk avfall fra husholdninger. Forskerne fant ut at i de fleste husholdninger blir poser - enten de er laget av biologisk nedbrytbare materialer eller polyeten (PE) - brukt til å samle inn komposterbart avfall. Papirposer eller avispapir brukes imidlertid sjelden.
Forbud mot avfallssekker for komposterbart avfall fra noen biogass og komposteringsanlegg er et problem. Mange ønsker at de kunne samle det komposterbare kjøkkenavfallet i poser. Med denne artikkelen ønsker Naturabiomat å forklare hvorfor vi ikke trenger å bekymre oss for at avfallsekker for komposterbart avfall etterlater mikroplast.
For mange er det uaktuelt å kaste komposterbart avfall uten innpakking i den organiske avfallsbeholderen. Spesielt fordi søppelkassene da må skylles møysommelig ut. Selv papirposer er et dårlig alternativ: fuktig kjøkkenavfall får papiret til å mykne og revne raskt - i verste fall på vei fra kjøkkenet til avfallsdunken. Ikke rart da at mange husholdninger velge å bruke poser som kan knyttes i stedet. Dette er videre en stor fordel om sommeren fordi det forhindrer oppsamling av mark i det komposterbare avfallet.
Overnevnte studie er en av flere som viser at bruken av biologisk nedbrytbare poser ikke har noen negativ innflytelse på komposten. Tvert imot, man kan til og med snakke om en positiv innflytelse. En stor misforståelse noen steder, er bruken av poser laget av polyten og oxo-biologisk nedbrytbar plast. Oxo-biologisk nedbrytbar plast er konvensjonell plast som polyten, polypropylen (PP), polystyren (PS) og polyetylentereftalat (PET), som er laget med tilsetningsstoffer under prosessering som fremmer nedbrytning til små fragmenter. Disse typer plast oppfyller ikke standarden som biologisk nedbrytbare poser må oppfylle iht EN13432. Mens poser laget av biologisk nedbrytbare materialer er brytes helt ned, etterlater oxo-biologisk plast små fragmenter, også kjent som mikroplast.
Standarden vi snakker om er DIN EN 13432, som ikke bare spesifiserer at de biologisk nedbrytbare posene må brytes ned innen 12 ukers kompostering, men også hvordan den må brytes ned.
EN13432 forsikrer oss at 90% av posen vil brytes ned til karbondioksid. De resterende 10% er imidlertid ikke en urenhet. Tvert imot. 90% -bestemmelsen forklares av målemetoden. Konverteringen måles med karbondioksydinnholdet, som er 90%. De siste 10% er også brutt ned, men blir ikke omdannet til karbondioksid, derimot er de nødvendige byggematerialer for soppene og bakteriene som er involvert i nedbrytningsprosessen, til å vokse og formere seg.
Derfor etterlates ingen urenheter - ikke engang mikroplast.
